anonymeren1998

Er det kun jeg som går rundt med en konstant følelse på at noen der ute akkurat nå snakker faenskap om meg? Kjenner jeg begynder å bli jævelig lei av alt egentlig nå. Exen (han som ville bli ilag med meg i forge innlegg) mener at jeg ikke har forandret meg, så han vil ikke prøve igjen. Han gode vennen jeg slo opp med snakker ikke med meg lenger, og jeg greier snart ikke mer av alt dette. Jeg har lyst å lete frem kniven igjen og bare dra den lett over huden på hånda, men Lilly ville hatet meg. Exen min (vi kaller han Tommy) ville kansje merket det viss han var med meg en gang, men mest sannsynlig ikke. Han hadde ikke trengt å brydd seg. Nå kjenner jeg at jeg er på bunn igjen. Faen, føler meg bare så jævelig brukt og lekt med at det er sykt nå. Tommy valgte å såre meg istedenfor å prøve på nytt, noe som irriterer meg som faen. Han er redd for å bli såret sier han, mener at jeg ikke har forandret meg som jeg sa isted. Jeg mener at han egentlig bare er redd for å være i ett forhold, redd for sjanges for å bli såret og han har allerede har bestemt seg for at jeg ikke har forandret meg.

Kjære fantastiske Tommy, kan ikke du bare se at jeg ikke er samme jenta, at jeg ikke flørter med alle jeg kommer over, og at jeg vil gi opp alt for deg? Nå er ingenting viktigere enn han og det han føler for meg. Panikken går meg snart til hode, panikken for at han skal finne en person som er bedre enn meg og nydligere. Hva skal jeg egentlig gjøre? Jeg vil jo ha Tommy i livet mitt, men jeg greier ikke å bare være venn med han og har så sykt lyst å være sammen med han igjen. Å være med han uten at han holder rundt meg eller kysser meg har jeg ikke gjort på 2 år! Jeg kan ikke bare late som ingenting har skjedd og alt er bra, det blir bare feil for meg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal overbevise han eller hvordans jeg skal si til han at jeg virkelig trenger han uten å virke jævla desperat.

Følelsene mine begynder å rote seg sammen. Jeg kan være glad i det ene øyeblikket, så plutselig blir jeg lei meg, så blir jeg sur også blir jeg frekk. Probleme er at det går utover alle jeg er glad i. Mine bestevenner kan få høre frekke ord flere ganger daglig fra meg, og fortsatt er di like glade i meg. Når jeg er på skolen er humørsvingingene på verst, når jeg kommer hjem er jeg bare trist eller sur. Da kan det ikke gå utover noen unntatt familien, men jeg har for vane å sitte med musikk i ørene så jeg ikke bryr meg om det rundt. Det stikker i brystet mitt hver gang jeg er helt alene i huset. Jeg kan legge meg ned på gulvet, og bare gi opp for 10 minutter. Da er det uansett ingen som bryr seg. Lilly vet egentlig ikke hvor ille det er tror jeg. At jeg føler meg helt tom når jeg er alene og ikke har energi til å gjøre noe. Flere ganger har jeg droppet lekser og slikt. Det går utover skole, venner, familie og meg. Eneste personen det ikke påvirker er faktisk den som såret meg, Tommy. Er det kun jeg som synest det er teit? Det er han det børde påvirke mest. Faen, nå gidder ikke jeg mer. Ibux er svaret på alt dette akkurat nå!

                       

                          

Jeg trodde jo jeg var over deg. Bestemte meg for å prøve med en gutt som er en så god venn, men neida du kom alt for lett tilbake. Jeg liker han andre, men ikke på den måten jeg liker deg. Jeg føler ingenting når jeg kysser han, men når jeg kysser deg blir jeg glad og helt i hundre. Jeg kan ikke gjøre annet enn å slå opp med han. Det er det rette eller? Du sa du ville bli ilag med meg igjen, å jeg begynte å grine. Ikke av at jeg var lei meg, men av lykke. Det var så utrolig herlig å høre det. Så nå må jeg bare slappe av, bli sterk!

Jeg savner deg, men når du idag sier at du likte meg pgr av utseende og likte venninna mi en liten stund menst vi var ilag vil jeg bare legge meg ned og aldri våkne igjen. Jeg kjenner magen min velte seg og føler at jeg må spy. Livet føles enda mer ødelagt enn før! Når jeg var med deg og startet å grine holdt du rundt meg og sa unnskyld menst du kysset meg på panna. Jeg vet ikke om jeg greier mer motgang nå, jeg elsker deg!

Du bare leker med meg. Jævla drittsekk, jeg betyr ingenting for deg. Jeg er bare en meningsløs jente som har fallt for deg. Jævla kødd, du bare sårer meg. Nå har tomheten spist meg opp. Eneste jeg kjenner er tårene som presser på og smerten inni meg. Nå er jeg helt ødelagt. Ingen unntatt du kan fikse det, men du vil bare ødlegge de om og om igjen. Jeg er dritt lei av å gråte pågrunn av deg. Jeg vil legge meg ned å aldri våkne igjen. Så mye verker det med meg. Du derimot bryr deg ikke litt. Faen, takk skal du ha.

Jeg lengter fortsatt etter han. Etter varmen fra kroppen hans og den søte latteren. Jeg lengter etter alt jeg ikke kan få tilbake. Faen så feil live er.

Han har snart bursdag. Han jeg blogger om. Han fyren jeg er så glad i. På søndag blir han 14 og på mandagen skal jeg overraske han! Men muffins, kort og gave! Kun fordi jeg bryr meg om han noe så sykt. Jeg tar bilde av gaven imorgen. Skal nemmelig ned i "vesle byen" vår og kjøpe kort og gave så...

-Martine

Jeg sendte deg meldinger i går, men svarte du? Neida.. Jeg kjenner at det irriterer meg. Med en gang jeg kjenner meg trygg på deg igjen så bestemmer du deg for å ikke svare. Det er så jævlig irriterende. Jeg vet ikke nå om du ikke hadde tid eller om du var på trening eller noe slikt, men jeg finner vel ut idag om du skyver meg bort eller ikke. Jeg vil at du skal vere skikkelig koselig idag. Slik som sist onsdag. Da var du døds koslig. Snakket med meg når jeg kjedet meg og svarte meg fort. Det er den gutten jeg er så utrolig glad i. Viss du ignorerer meg idag kommer jeg til å føle meg brukt og såret. Jeg vil bare ha noen å snakke med. Kan du vere den personen? For jeg vil du skal vere slik!

-Martine

Jeg var med deg idag. Alt sammen gikk greit, jeg følte det nesten var som før. Men du skal alltid minne mej på at vi har slått opp. Du skal alltid komme med en kommentar som gjør at jeg vil løpe hjem, legge meg ned i senga og gråte. Du kysser meg, du frister meg og jeg glemmer helt av tid og sted. Min venninne Lilly (vi kaller henne det på bloggen) mener jeg kommer til å bli såret. Idag tenkte jeg det var vert risken. Å bare få kysse deg, høre pusten din og kjenne varmen fra kroppen din. Jeg føler jeg trenger det. Du er mitt narkotika, jeg er avhengig. Du er mitt alkohol, vil bare ha mer. Når jeg er med andre folk på skolen blir tankene stengt ute, men med en gang det blir stille rundt meg kjenner jeg hvordans tomheten spiser meg opp fra innsiden. Jeg gjør alt for å få den vekk. Prøver å vere med mennesker hele tiden, ha bråk rundt meg eller bare stenge ute tankene. Den siste er jeg ikke flink til. Du kommer deg så alt for lett inn. Bare ett skritt utenfor bussen og ikke innen rekkevidde for bråke, så kommer du. Du kommer stille og enkelt inn i tankene mine. Det er smertefullt og det river sakte og umerkelig opp hjerte mitt til jeg en dag kjenner hvor mye jeg lengter etter deg.

Lilly sier jeg bør holde meg unna han og at han ikke er bra for meg. Jeg er ganske enig, men samtidig tror jeg at det er han som holder tomheten ute. Viss han ikke hadde vert her ville jeg vert ødelagt allerede. Han er min styrke, han gir meg styrke, men er samtidig min svakhet. Bare ett frekt ord fra han og hele jeg er ødelagt. Bare ett kompliment og dagen min er perfekt. Jeg er forvirret, nervøs og lei av alt. Jeg er ikke redd for å bli såret lenger. Hjertet mitt er allerede ødelagt og han hjelper meg å lappe de sammen, og etterpå rive det i stykker. Alt er bare vanskelig!

-Martine <3

Du begynder å forvirre meg. Først kaller du meg player og er så jævlig frekk mot meg, fikk meg til å grine. Nå nemner du at det er lenge siden jeg har sendt melding til deg. Du gjør det ganske vanskelig å glemme deg. Kan ikke si at jeg vil, men jeg tror det er det beste for meg. Du gjør alt sammen så vanskelig. Nå vil jeg ikke glemme deg, vil ikke slutte å elske deg, vil ikke bare tenke på deg som "en eks". Jeg vil ligge trygt under hånden din slik som før og kjenne leppene dine mot mine. Bare ligge der, høre på den teite musikken din og til slutt sovne menst du sitter i stolen bort med datamaskinen. Viss du noen gang leser dette kommer du til å forstå det vil jeg tro. Viss ikke så komer flere av di koslige minnene våre.

Første gangene vi var alene sammen, jeg i den grå genseren min og du som kom inn døra nede. Jeg og du som kranglet om basketballen helt til du trakk meg inntil deg og kysset meg. Når mamma ringte og lurte på om du hadde dratt og truet med å sende ned naboene viss du ikke dro. Da du laget skjive med nugatti til meg og jeg sendte deg ned 3 ganger for å lage mer. Da du kom opp selv om søsteren min var syk. Tekstet 24/7 og sendte "savner deg" melding rett etter skolen. Sto nede ved bussholde plassen i 45 minutter og bare snakket for der etter å si hade og kysee og gå hjem. Da jeg lånte hettejakka di slutten av skoledagen og helt til du kom til meg på kvelden. Turen med skolen da vi satt sammen i bussen i 6 timer på valentinsdag. Når du gråt og jeg prøvde å trøste deg. Når jeg satt på fange ditt og sang til musikken vi hørte på. Da vi så på filmer og en komiker. Dagen etter bursdagen min, du lagde kake til meg og jeg var med deg hele dagen. 

Uff, også er det så utrolig mange ting jeg liker med deg. Smile ditt, øynene dine, kroppen din, stemmen din, at du ikke bryr deg om hva jeg har på meg, kan si hvorfor du liker meg og gjør meg bare glad med å svare på meldingene jeg sender til deg. Alt sammen gjør alt bare verre. Det at jeg synest at du er den beste gutten jeg kjenner er det verste. Du kjenner meg altfor godt. Du er min bestevenn og samtidig den eneste jeg ser meg sammen med. Huff, livet mitt er snudd på hode.

 

 

- Martine